CJ\PPELEN


ERLEND LOE
TATT AV
KVINNEN



 .
I


.


.\, ..
'\




ERLEND LOE
TATT A V
KVINNEN
CAPPELEN

@ j.W. Cappelens Forlag AS ] 993
Denne utgave 2007
Omslag basert pa plakat for filmen «TaU av kvinnen». Monster film
Omslagillus[rasjon: Are Mokkelbost. basen pa fotu av pi! Laukli
OmslagsUesign: Fruitcake vlEivind Stoud Platou
Trykk og innhinding: AIT TrLndheim AS
ISBN 978-822.2760()'3
4_ opplag
www.cappelen.no
Det ma ikke kopieres ITa denne bok i strid mt:d
andsverldoven eller 3'1aler om kopiering inng:itt med
KOPINOR, Interesst:'organ for rettighetshavere
til andsverk. Kopiering i strid mt:d Iov eUer avrale kan medfore
erstatningsansvar og inndragning, og kan traffes rued boter
eHef frng'iCl.
ferste del

1) Det vat pa den tiden hun begynte a komme oftere.
Om kvelden, like fer jeg skulle legge meg. Hun satre seg
ned og pratet. Alltid om hvor glad hun var i stillhet, om
hvor godt det er bare a vrere alene. Pratet og ble aldri
ferdlg. Det hendte jeg sovnet, forsvant i sma eyeblikk,
men hun merket det ikke. Jeg vaknet, hver gang med et
lite rykk, av og til med en Iyd fra strupen.
Da jeg fikk summet meg, oppdaget jeg at hun snakket
ftemdeles. Om den deilige stillheten to mennesket kan
oppleve sammen, om den uendelige varheten et mennes-
ke er i stand til a leve i overfor et annet. Harmoni var det
hun snakket om. Kommunikasjon. Men hun snakket sa
fort. Og jeg fikk meg sa sjelden til a si unnskyld, hva var
det du sa? Jeg satt og nikket stille, litt ettertrykkelig, til-
synelatende intenst Iyttende. Ja, det skal vrere sikkert, sa
jeg og vugget tungt med hodet, himmel og hay, ja selv-
felgelig. Og jeg sa pa henne, pa bena hennes, og pa lep-
pene. Syrett vakre, leppene. Og jeg visste neyaktig nar
hun kom til a seke ettet blikket mitt for a mete meg el
annet sted enn bare i ordflommen. Da var jeg der med
blikket, litt fer henne, pa plass. Som ventende. Lange
intervaller hadde hun mellom hver gang hun trengre
eynene mine for a komme videre. Jeg Irette meg de inter-
vallene. Brukte kanskje fem kvelder pa det. Naja, jeg tel-
te ikke.
7

2) En kveld kom hun senere enn vanlig. Jeg hadde lagt
meg. Raskt tok jeg pa den f"rste underbuksen jeg fant.
Den viste seg a vrere den mest forrrederiske av aile mine
underhukser. Omtrent uten strikk rundt larene, i praksis
nesten et skiert. Jeg matte hele tiden passe godt pa, sitte i
bestemte stillinger, ikke fare plutselig opp. Jeg vurderte
det likevel som enda mer uheldig a ta pa meg langbukse.
Det ville hun nemlig tolke som et signal pa at hun kunne
bli, at jeg slett ikke hadde tenkt a sove og at ogsa min
natt var uten begrensninger eller slutt.
Det SID meg hvor riktig denne beslutningen var, og jeg
innsa i samme eyeblikk at forskiellen mellom et mennes-
ke i underbukse og et i langbukse er enorm, bottimot
uoverskuelig. Med langbukse er man klar til alt. Ingen
handling er utenkelig. Med underbukse, derimot, er man
frio Det ville for eksempel vrere vanskelig a foresla for en
mann i underbukse a ga en tur midt pa natten, noe som
ellers slett ikke ville ha overrasket meg fra henne.
Hun satte seg i den vanlige stolen, alltid den samme.
Nrermest askebegeret. Ferst sa hun som vanlig at hun
var sa glad i stillhet, den betydde sa mye for henne, anta-
kelig adskillig mer enn jeg kunne forsta. Jeg nikket. Der-
etter begynte hun a prate om sin far. De hadde sa diirlig
forhold de to, sa hun, og hun fortalte hva faren hadde
gjott og sagt og ikke gjort og ikke sagt gjennom store
deler av hennes oppvekst. Jeg ma ha fait i sevn (det er
alltid sa hardt for meg mellom to og tre pa natten), for
jeg husket at jeg briivaknet og fikk med meg en spesielt
skjellsenende episode fra hennes barndom. Hun var
kommet til kjernen.
Det hun fottalte sjokkerte meg, og, glad for endelig a
kunne gi henne respons, sa jeg at det var det verste jeg
haddr h"rt og jeg rader henne til a ta det opp med faren
umiddelbart. Gi ham inn, rett og slett. Herregud! Hun
var jo en voksen kvinne, sa jeg, hun trengte a gjere opp
med denne mannen som var hennes fat. Jeg syntes hun
8
burde kontakte ham tvett, jo absolutt, kanskje allerede
neste dag. Hva var det hun ventet pa?
Deretter sa vi lenge pa hverandre. Jeg hadde snakket,
engasiert meg i henne. Det var ikke til a komme bott fra.
Jeg lurte pa om hun syntes at jeg hadde vrett var.
3) Neste dag pa jobb ble jeg oppringt av en herr Slind-
Hanssen. Og hva kan jeg hjelpe deg med? spurte jeg. Her
er det ieg som snakker, sa han. Jeg sa at jeg godt kunne
h"re at han snakket. Og plutselig, akkurat litt for sent,
forsto jeg at det var hennes far. Han var forbannet. Jeg
matte holde ",ret langt fra eret. Han sa at Marianne (for
det var det hun het) hadde oppsekt ham tidlig om mor-
genen. Hun hadde skjelt ham huden full og kastet fro-
kosten hans pa gulvet (det bletkokte egget, kaffekoppen,
stikkelsbrersylteteyet), og hun hadde fortalt at hun ende-
lig hadde mett en mann (meg) som forsto henne og som
hadde vekket henne.
Hun hadde latt ham forsta at hun aldri ville se ham
igjen. Deretter hadde hun slatt taklyset av og pa sa
mange ganger at preren gikk, hele tiden mens hun skrek
at han hadde gjott hennes barndom til en erkenvand-
ring, at han hadde edelagt alt for henne, at det bare var
hans skyld, alt, skyld, skyld, skyld, bate hans, alt.
Jeg prevde a oppmuntre den stakkars mannen med a si
at hun ttOSS alt ikke hadde sagt at hun hatet ham, at aile
far en utblasning i ny og ne, det blir nok bra igjen, og om
ikke han ogsa ttOdde det? Men nei. Det trodde han ikke.
Og han syntes jeg skulle passe meg. Del sa han flere
ganger (jeg syns De skal passe Dem litt, De frekke, frek-
ke mann). Og han turde ikke tenke pa hva et edelagt
menneske som meg kunne fa seg til a gjere med hans
(eneste) datter. Han sa han kunne here pa stemmen min
at ieg ville bli hans datrers bane.
Alvoret i situasjonen gikk omsider opp for meg og jeg
forsekte a forklare at jeg slett ikke hadde oppfordret
9

Marianne til a bryte med ham, slett ikke, sa jeg, det var
aldri min mening. Han brm meg av og sa dirrende ar
hvis han noen gang traff meg skulle jeg ikke se bort fra
at han kom til asia meg hardt i ansiktet.


her, sa jeg, vi sa jo ar mannen hoppet, han forsvant,
Mananne, han hopper i dooen. Ferst litt nedover ja sa
hun, men sa fley han opp. Hvordan kunne hun vi
e ciet?
(filme(l sluttet jo der, for helvete). Men jo, for tenk, hun
bare VIsste det.


4) Og Marianne fortsatte a komme. Om mulig med mer
iver enn fer. Hun begynte a ta med sma ting til meg.
Appelsinte, en agurk en kveld, av og til plastposer fulle
av sjokolade som hun hadde fatt av en venninne med
diabetes og deltidsjobb pa Nidar-Bergene. Ja, hun jobber
bare deltid, forklarte Marianne, og det la klart i luften at
jeg skulle sperre om hvorfor hun na mon gjorde det.
Joda, denne Nidar-Bergene var alenemor og dessuten
syntes hun det var litt vanskelig a sta opp om morgenen,
forklarte Marianne. Og sa 10 hun den litt butte latteren
sin og himlet med eynene slik at vi begge skulle tenke pa
hvor ekkelt det er a sta opp tidlig, og "",re enig i det. Jeg
nikket og himlet. Himlet enertrykkelig.
Men jeg kom ikke over trettheten om natten.


7). Jeg flakket med blikket for a slippe a se pa henne. Jeg
snrret. en stu
d pa askebegeret. Stillingen var 2-2, men
egenthg ledet Jeg, for den ferste sneipen hadde jeg kastet
ut av vmduet.


8) Marianne ringte meg pii jobben. Var lett og glad i
stemmen. D
 var sa fint at jeg hadde vrert enig, sa hun.
J
g prevde
 huske hva vi hadde sagt om natten. Ingen-
n
g hu
ket leg. Men da kommer jeg bare da, sa hun. Jeg
mkket mn 1 telefonreret og sa ja, bare kom, og at det sik-
kert ble bra.


5) En kveld ville hun kysse meg. Hun ma ha synes at det
passet godt. Jeg sa tydelig at hun trakk pusten og sam let
de bevende leppene. Beyde seg frem. Vii du ha appelsin-
te, spurte jeg (jeg har honning). Aja, har du honning, sa
hun sakte.


9) Samme kveld kom hun flyttende. Med tolv middels
store pappkasser og en kremgul kommode.


6) Vi gikk pa kino. En forferdelig film som nesten edela
meg. Var mann hopper ut fra et fjell pa slutten. Jeg grat
og ville hjem. Vi gikk pa kafe. Marianne ville at vi skulle
drikke litt el og reyke og prate om filmen. Hun brukte to
halvlitere pa a fortelle hvor glad den hadde gjort henne.
Og srerlig hadde hun likt slutten. Hun mente bestemt at
var mann hadde fatt vinger og fIeyet, og hun nektet pa
det mest intense a overveie muligheten av at han kanskje
dede der ved foten av fjellet. Nei, han hadde fIeyet opp
mot himmelen for a takke menneskene for livet. Her na


10